Smertestillende og magebesvær
Antiflogistika - medikamenter kan være skadelige også
Av Lars Aabakken, seksjonsoverlege dr. medMedisinsk avd, Gastrolab, Rikshospitalet, Oslo
Smertestillende medisiner av typen antiflogistika, (Brufen, Naprosyn, Felden, Orudis m.fl) er svært effektive, spesielt mot leddsmerter, og er en helt nødvendig del av behandlingen for mange med revmatiske lidelser. Dessverre vil mange oppleve plager med fordøyelsen når de tar disse medisinene, og noen få kan få kompliserte og farlige magesår.
Hva kan man forvente – hvilke faresignaler skal man være oppmerksom på, og hva kan man gjøre for å redusere risikoen for slike komplikasjoner? Les videre så får du svar på opptil flere av disse spørsmålene.
Hva er det som gjør at disse medikamentene virker slik?
Antiflogistika er betennelsesdempende midler. Det betyr at de hjelper godt ved smertefulle betennelsestilstander, fordi betennelsen i seg selv gir smerter. Ved betennelser frigjøres en rekke stoffer som bidrar på forskjellig vis til å videreføre og forsterke prosessen.Prostaglandiner er et slikt stoff som produserer på betennelsesstedet (f.eks. i et hovent og vondt kne), og antiflogistika virker ved å hemme denne produksjonen, slik svekkes også betennelsen og pasienten får mindre smerter.
Problemet er at prostaglandiner har mange ulike funksjoner i kroppen. De finnes blant annet overalt i fordøyelseskanalen, og der har de en beskyttende og slimhinnebevarende funksjon.
Antiflogistika ser ikke forskjell på disse ”snille” prostaglandinene i tarmen og de ”slemme” som oppstår i forbindelse med betennelser. Dermed blir også vår egen beskyttelse i tarmen svekket, og slimhinnen blir lettere skadet, f.eks. av magesyre, galle og fordøyelsesenzymer.
Hvilke problemer kan oppstå?
Vi pleier å skille mellom det som er ubehagelig eller vondt, og det som kan være farlig.Det ubehagelige består i at en del får ubehag eller smerter i mellomgulvet, sug, kvalme, kanskje halsbrann, noen får luftplager eller knipsmerter. Plagene oppstår oftere hvis man tar tablettene på fastende hjerte, og hos en del glir de over etter noen ukers behandling. Så mange som halvparten av alle pasienter kan oppleve slike plager, og for en del er det så ille at de må skifte til et annet preparat, redusere dosen, eller kanskje slutte helt med behandlingen.
Det farlige består i risikoen for magesår. Sår i magesekk eller tolvfingertarm finner vi hos én av fem som står på langtidsbehandling med slike medikamenter. Mange av disse har ingen plager, og de fleste av sårene vil gro av seg selv uten spesielle tiltak. Problemet er hvis et sår oppstår på et sted der det passerer et blodkar, kan såret føre til alvorlige blødninger. Andre sår kan lage hull i tarmveggen slik at man får bukhinnebetennelse, og noen sår som oppstår der det er trangt fra før (f.eks. ved utløpet av magesekken) kan lage arr som gjør det trangt og vanskelig for passasjen av mat.
Slike problemer er sjeldne, men vi antar at komplikasjoner oppstår hos 1-2% av langtidsbrukere i løpet av ett år. Hos den enkelte vil da risikoen dermed statistisk sett være 10% i løpet av en tiårsperiode.
Dette er imidlertid statistikk. Hos noen vil det aldri oppstå problemer av noe slag, mens andre kan oppleve livstruende blødninger bare etter noen få dagers behandling. Dessverre har vi ikke kunnskaper til å forutse sikkert hvem som er i faresonen.
Det er ingen sammenheng mellom hva man kjenner og hva som skjer innvendig!
Det er naturlig å tenke seg at et magesår vil føre til at man får smerter og ubehag. Dessverre er det slik med denne typen sår at det ikke er noen slik sammenheng. Mange av dem som har mye ubehag i magen har ingen synlige slimhinneskader hvis vi titter ned, mens andre kan oppleve livstruende blødninger uten at de har merket noe som helst først de plutselig begynner å blø fra et magesår.Dette betyr at man kan få både plager og smerter på den ene siden, og farlige sår på den andre siden. Begge deler er problematisk, men det er ikke den sammenhengen mellom dem som man kunne tenke seg. Man kan derfor ikke være trygg for at magen tåler medisinene selv om man ikke kjenner noe ubehag.
Risikoen for magesår er der allikevel, og det må være med i vurderingen når disse medikamentene tas i bruk.
Er det forskjell på de forskjellige typene antiflogistika?
Det finnes en lang rekke ulike antiflogistika, og det er som regel legen din som vil foreslå for deg hvilket du skal bruke. De fleste slike medikamenter er blitt lansert i den tro at de er mindre skadelige for slimhinnene enn konkurrentene. Det kan være sant i noen tilfeller, men problemet er at forskjellen mellom preparatene er vesentlig mindre enn de forskjellene i følsomhet vi ser fra person til person. Disse forskjellene er det vanskelig å forutse, derfor er det alltid farlig å oppfatte noen av disse preparatene som helt ufarlige.De siste par årene er det kommet en nyere type antiflogistika, såkalte cox-2-hemmere (Vioxx, Celebra). Disse virker mer direkte på betente muskler og ledd, uten å påvirke slimhinnene i samme grad som tradisjonelle alternativer. Erfaringene så langt tyder på at dette holder stikk også i praksis. Vi har imidlertid fortsatt begrenset erfaring, og risikoen er slett ikke redusert til 0. Risikopersoner vil fortsatt være utsatt. Nyere data kan også tyde på at iallfall langvarig bruk av cox-2-hemmere er assosiert med økt kardiovaskulær
risiko. I øyeblikket er det stor usikkerhet knyttet til dette.
Hvilke risikofaktorer må man være oppmerksom på?
Vi kjenner slett ikke alle risikofaktorer, og farlige sår kan oppstå hos pasienter som ikke skulle være i faresonen. Men det er noen faktorer vi kjenner, og disse er det viktig å være oppmerksom på:- Høy alder (risikoen for sår øker, og risikoen for alvorlige komplikasjoner øker enda mer)
- Tidligere sår/komplikasjoner etter antiflogistika-bruk. Husk alltid å fortelle om slike problemer til legen.
- Samtidig bruk av cortison eller blodfortynnende midler (Marevan).
- Tidligere magesår – selv uten at det skyldtes medikamenter
- Alvorlig sykdom – f.eks. særlig hissig leddgikt.
De som har en eller flere av disse risikofaktorene må være særlig oppmerksom på faren for komplikasjoner, og huske å fortelle legen om dem.
Hva kan gjøres for å unngå problemer?
Det aller viktigste er nok å være klar over den risikoen for problemer som foreligger, og at den ikke alltid kan forutses. Dessuten vil kjennskap til risikofaktorene over gjøre at flere høyrisikopersoner ikke blir utsatt for denne typen medikamenter, men isteden tilbys andre behandlingsalternativer
– de finnes!
Dersom problemet er dyspepsi eller magesmerter vil mange ha glede å av endre doseringsopplegget: Dele døgndosen, ta medikamentene til mat eller like før mat. Reduksjon av dosen er alltid effektivt, og det er ingenting i veien for å unnlate å ta denne typen medikamenter i perioder med mindre plager. For en del er det nødvendig å skifte til et annet antiflogistikum,
de er såpass forskjellige at dette kan være nyttig.
Risikoen for magesår og alvorlige komplikasjoner påvirkes neppe mellom å bytte mellom de ulike tradisjonelle antiflogistika-medikamentene, men dosereduksjon og behandlingspauser vil alltid være verdifullt.
Cox-2-hemmere er sannsynligvis et tryggere alternativ, men koster noe mer.
Tilleggsbehandling med syrehemmende medisin er aktuelt for risikopersoner som trenger antiflogistikabehandling. Det er også til hjelp for en del av dem som har magesmerter eller dyspepsi. H2-blokkere kan forsøkes, men protonpumpehemmere har vist seg mer effektive både for å lindre smerter og å beskytte mot sår, spesielt i magesekken.
Ikke logget inn
Quick Links
Samarbeid
Landsforeningen mot Fordøyelses- sykdommer / LMF, er en landsdekkende pasientorganisasjon for diagnosene halsbrann / reflukssykdom, Crohn's sykdom, ulcerøs kolitt, irritabel tarm syndrom og andre fordøyelses- sykdommer.
